Tone Solbakken minner næringslivet på at også de med utenlandske etternavn er flinke til å jobbe. Foto: Mats Myredal

Tall på levekårsindikatorer, som Sørnett har bedt kommunen om innsyn i, viser at Øvre Slettheia kommer dårligst ut av grunnkretsene i Kristiansand når det gjelder inntektsnivå, arbeidsledighet, ungdomsledighet og unge uførepensjonister (se faktaboks). Korsvik og Presteheia kommer best ut på tallene fra 2012, som er de ferskeste kommunen har, og som de baserer sine planer på.

- Jeg synes det er litt rart med disse tallene, for det virker som at ungene her på klubben har det veldig godt, sier Solbakken.

Etnisk mangfold

Hun er fritidsleder for blant annet leksekafe, ungdomsklub, juniorklubb og miniklubb for barn og unge fra første til tiende trinn. Slettheia grendehus leies også ut til andre, som ungdomsgruppen til Muslimsk union Agder, vietnamesiske grupper, en buddhistgruppe og et tilbud for rusmisbrukere.

Høyblokkene dominerer utsikten på Slettheitoppen. Foto: Amanuel Tesfaghabr

Øvre Slettheia ble bygget ut på 60- og 70-tallet, og billige leilgheter har tiltrukket seg en stor andel innvandrere.

- Det er veldig mye forskjellige etniske grupper som bor her oppe. Og vi vet jo at har du ikke et norsk navn, så er det litt vanskeligere å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Så har du også språket, men jeg vil tro at etter hvert som mange nå er andregenerasjons innvandrere, så vil det hjelpe, tror Solbakken.

- Ungene er integrert

Nedre Slettheia, preget av eneboliger, kommer betydelig bedre ut av statistikken enn det høy- og lavblokkdominerte området i nord. Fritidslederen ser likevel ikke forskjell på unge fra sør og nord, og mener at integreringen fungerer bra.

- Ungene her er integrert med hverandre. Vi har 21 ulike nasjonaliteter som går her, og det er ikke noe problem på tvers av dem.

Didrik Drøsdal synes det ser finere ut på Nedre Slettheia enn Øvre. Foto: Amanuel Tesfaghabr

- Snylter på staten

Vi treffer Didrik Drøsdal (15) på sykkelen ved Slettheitoppen borettslag, hvor han bor. Han mener tallene ikke er bra, men er ikke overrasket.

- Når jeg har vokst opp har det vært et generelt dårlig samfunn preget av hærverk og lignende. Dette påvirker folk til å være ute og drive pøbel istedenfor å få seg en utdanning. Da får de ikke godt betalte jobber. Folk snylter heller på staten, og får nesten like mye der som i lavtlønnede yrker, sier Drøsdal.

Han forteller at det var verre tilstander før, men at det fremdeles er slik at det for eksempel ligger ramponerte, stjålne sykler i veien. Drøsdal savner bedre og flere fritidstilbud.

- Det kunne vært organisert med flere fritidsaktiviteter istedenfor at folk ødelegger bare for å ødelegge.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

SLETTHEIAGUTT: Ozan foran blokken på Slettheitoppen hvor han bodde i 9. etasje i ti år. Foto: Emma Sukalic

- Jeg synes det er utrolig triste tall, ettersom jeg har sett hvor stor ressurs vi faktisk er, og må ærlig innrømme at jeg ble veldig sjokkert over statistikken, sier Oguzhan Nicholas Yerlikaya.

19-åringen, bedre kjent som rapperen Ozan, har vokst opp i Slettheitoppen borettslag. Han mener statistikken Kristiansand kommune har fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har sin forklaring i de mange ulike etnisitetene på Øvre Slettheia.

- Dersom du har en høy utdanning i ditt hjemland, og flytter til Norge, så får du ikke brukt utdanningen din, sier Ozan, som selv har opplevd å bli hindret på jobbmarkedet på grunn av sin bakgrunn.

- Det er litt morsomt, men samtidig utrolig trist. Jeg leverte cirka 30 CV’er til forskjellige butikker, med fornavnet mitt Oguzhan, og fikk null respons. Så leste jeg en artikkel om at navn hadde så mye å si. Jeg trodde ikke på det der og da. Men så brukte jeg mitt andre navn, Nicholas og leverte ut fire CV’er bare for gøy. Jeg hadde intervju fem dager etter.

- Handler om å starte tidlig

SAMFUNNSBEVIST RAPPER: Det er ingenting å legge skjul på at menn dominerer i arbeidslivet, spesielt blant innvandrere. Innvandrerkvinner må ut av den trygge boksen i hjemmet, og inn i arbeidslivet. Men det går ikke bare en vei, arbeidslivet må også ha en positiv tanke rundt det å ansatte innvandrere, sier Ozan. Foto: Emma Sukalic

Tallene fra SSB viser blant annet at Øvre Slettheia ligger klart dårligst an når det gjelder ungdomsledighet, med hele 5,9 prosent, over dobbelt så høyt som Nedre Slettheia og gjennomsnittet for kommunen.

- Det handler om å starte tidlig, hvor integrering er nøkkelen til alt. Det handler om kunnskap og å vite hva en er verdt i samfunnet, sier Ozan.

- Lærte masse av hverandre

Han har nå flyttet til Porsgrunn hvor han studerer til å bli barnevernspedagog ved siden av iherdig arbeid i studio med å lage ny musikk. Oppveksten på Slettheia har han lite å utsette på, og han ber folk om å se forbi statistikk når de skal bedømme området.

- Barndommen min var helt utrolig, jeg kunne ikke vært mer fornøyd ved å vokse opp i en flerkulturell befolkning der vi lærte masse av hverandre. Jeg tror man må leve det selv for å forstå det, og ikke basere bildet sitt på noen tall.

Et bra sted å vokse opp

Ozan vil ikke høre snakk om at Øvre Slettheia har et integreringsproblem, og ber kommunen ta mer ansvar.

- Slettheia har ingen integreringsproblem. Dersom et slikt “problem” oppstår, er det Kristiansand kommune sitt problem. Selv kunne jeg ikke tenkt meg et bedre sted å vokse opp på. Jeg elsker nabolaget mitt.

JERN I ILDEN: – På musikkfronten skjer det utrolig mye gøy, og vi jobber utrolig hardt for å få det til på best mulig måte! Nå er vi veldig mye i studio, og er ganske stille. De sier at det alltid er stille før stormen, vi får lene oss på det ordtaket, sier hiphop-talententet fra Slettheitoppen. Foto: Emma Sukalic

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Youth Bank er et konsept som opprinnelig er fra Irland, der alt styres av ungdom, for ungdom. Styret skal dele ut penger til unge talenter som har en idé de gjerne vil ha støtte til å gjennomføre. Hvert halvår får styret 30 000 kr som de kan bevilge fritt til de ungdommene de selv har plukket ut fra søknadene. Shiri Inbar (18) og Sandra Mikaela Kittelstad (18) syns det høres ut som en god idé når Natalia Wdowik (15) og Ingvild Hellevik (14) fra styret forteller om hva det går ut på.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Folksomt skoletog i 2014. Arkivfoto: Eirik Haugen.

Vidar Lynnæs er leder for 17. mai-komiteen og deler gjerne tips til hva en ikke bør gå glipp av dersom skal feire dagen i Kristiansand for aller første gang.

- Det er jo togene som er det viktigste – skoletoget, borgertoget og Tapto. Kongesalutten er også artig.

For utenforstående er Tapto en type ”folketog” der både store og små danner lange lenker øverst i Markens, for så å løpe gjennom gatene sammen. Selvfølgelig med korps tilstede, både på start- og sluttstreken. Folkefesten avsluttes deretter med fyrverkeri i Tresse, etterfulgt av konsert med Rabbersvingen Jazzforsamling.

Med i komiteen for femte år

Lynnæs har selv en favoritt på programmet som han gleder seg til å se på nasjonaldagen.

- Drilloppvisning av Tveit Union musikkorps er jo veldig artig.

Det er mye arbeid som skal til for å planlegge folkefesten hvert år, men Lynnæs, som er med for femte år på rad, syns ikke stressnivået har vært høyere i år enn tidligere.

- Det er jo en del arbeid, med mange ting som skal henge sammen, men det er cirka like mye stress hvert år.

Lederen håper at flest mulig tar seg en tur til byen for å bli med på feiringen.

- Jeg håper at det blir vellykka, med mange folk i gatene med finklær.

Ordfører Harald Furre skal nedlegge krans på 22. juli-monumentet. Foto: Hoyre.no

 Skal minnes 22. juli

Grunnlovsdagen er også en dag for å minnes, og i år inneholder programmet en ny post for å minnes ofrene for terrorhandlingene i Oslo og på Utøya for fem år siden.

- Nytt i år er bekransningen av 22. juli-monumentet, der det blir taler og kransnedleggelse av ordføreren.

Husk flagget til folkefesten.

17. mai begynner i år som alle andre år med reveljer fra klokken 07.00. Deretter vil det bli bekransninger på blant annet Kristiansand kirkegård, Oddernes kirke og minnesmerket på Odderøya.

Skoletoget har oppmøte i Tresse med musikk fra skolemusikkorpset og utdeling av premier i tegnekonkurransen for skoleelevene. Dagens talere er Tobias Risvand Fossheim, Tuva Gullvåg, Jonas Breistein og June Heggheim, fra Strømme skole.

Sukkerspinn og karuseller

Skandinavisk tivolipark kommer til Odderøya på fredag, og åpner allerede klokken 10.00 for anledningen.

I Tresse blir det også konsert med Lady Klukk, Quantum Oeallarus Op & Frem, Spillopus, og Guttekoret Bondebrølet.

Klokken 11.00 er det festgudstjeneste i Domkirken ved domprost Bjarne Sveinall.

Russepresident Edvard Johan Torjussen holder årets tale i Tresse.

Kongesalutten fra saluttbatteriet Odderøya, underlagt Agder og Rogaland, starter klokken 12.00.

Småbarntoget går fra Skippergata. Musikk fra Grim og Kristiansand skolemusikkorps.

Rute for skoletoget og småbarnstoget. Skjermdump: www.kristiansand.kommune.no

Nytt på programmet

På trappen til Handelens hus blir det konsert med Kristiansand Handelsstands Sangforening.

Bekransningen av 22. juli minnesmerket er nytt på programmet i år. Klokken 13.00 skal ordfører Harald Furre holde tale og legge ned krans.

På Kilden blir det festkonsert med Kristiansand Symfoniorkester.

Borgertoget skal gå fra Tresse 15.45, med åpningstale fra 17. mai-komiteens leder Vidar Lynnæs og tale ved Ordfører Harald Furre. Det vil også bli sunget et vers av “Ja, vi elsker” før avgang. Kristiansand Janitsjar spiller.

Rute for borgertoget og tapto. Skjermdump: www.kristiansand.kommune.no

Fyrverkeri og jazz

Etter borgertoget blir det festkonsert i Kristiansand Domkirke. Kristiansand Domkor synger.

Tapto starter klokken 22.30 fra Øverst i Markens. Fyrverkeri cirka klokken 22.50.

Klokken 23.00 avsluttes grunnlovsdagen offisielt i Tresse med Rabbersvingen Jazzforsamling.

Se resten av programmet på Kristiansand kommune sine nettsider.

Flere hadde samlet seg på Tresse for å få med seg både tog og taler. Folk i alle aldre sang, og gleden stod i taket, før selve marsjen for skoletoget begynte. Leder for 17.mai komiteen Vidar Lynnæs startet nasjonaldagen med å ønske alle velkommen.

- Det er hyggelig å se at så mange ønsker å feire dagen sammen med oss.

Videre var det to tøffe 6.klassinger som gikk frem og holdt flotte taler for de fremmøtte, før man rundet av åpningen med sang og musikk fra en skoleklasse og flere av byens musikkorps. Etter dette var det klart for den årlige skolemarsjen gjennom Kristiansand by.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Tomt i Markens: Visit Sørlandet vil at gatene skal fylles av innbyggerne 5. juni. Foto: Per Torgersen

Visit Oslo hadde senest i fjor rundt 20.000 påmeldte til arrangementet. Poenget med arrangementet er å få Kristiansands mange innbyggere, både gamle og nye, til å oppdage byen på nytt. Dette skal realiseres ved å gi ut gratis billett til mange forskjellige attraksjoner og aktiviteter i og rundt Kristiansand.

Forventningene er store

Prosjektansvarlig Inger Hutchinson gleder seg til den store dagen. Foto: Eline Sunnvoll

Inger Hutchinson fra Visit Sørlandet/USUS AS er prosjektansvarlig og har store forhåpninger til dagen, 5. juni. Allerede ett døgn etter at de hadde publisert arrangementet på Facebook, hadde de mottatt i overkant av 400 påmeldinger.

- Noen av disse er jo familiegrupper, så det kan hende noen av disse påmeldte er fire stykker. Kanskje det er 1000!

Det er også en gyllen anledning for studenter som kanskje allerede har bodd i byen ett år eller to, eller for de som flytter hit i sommer.

- Det kan være greit med litt gratis severdigheter for studentene, sier kollega Erik Engenes.

Han håper at alle som har muligheten vil benytte seg av dette unike tilbudet.

- Litt av ideen er jo at de som bor i Kristiansand, altså lokalbefolkninga, skal lære mer om byen. Når man bor på ett sted så ser man jo ikke byen og alle de opplevelsene som er der på samme måte som de som er tilreisende.

Visit Sørlandet/USUS AS jobber fortsatt med å gjøre avtaler med forskjellige aktivitetsbedrifter, og det som allerede står på plakaten er blant annet Agder naturhistorisk museum, Kanonmuseet, Sørlandets Kunstmuseum, båttur med MS Morten, guidet el-sykkeltur og lån av Segway.

Historiker Thomas V. H. Hagen forteller gjerne om utstillingen. Foto: Iris Elin Ullvang

Helt ny utstilling

Stiftelsen Arkivet er en av flere museum som en kan oppleve gratis denne dagen.

De besøkende vil blant annet få se rekonstruerte celler fra tiden da Gestapo eide bygget under krigen, autentiske eiendeler fra fangene og høre forskjellige enkeltpersoners erfaringer og historier fra krigen med lyd-installasjoner.

Historiker Thomas V. H. Hagen, forteller at de nettopp har åpnet en helt ny og oppdatert utstilling som besøkende kan få med seg på arrangementet. Denne utstillingen kan både oppleves gjennom en guidet tur, eller ved å gå rundt på egenhånd.

- Det vi tror er det mest spennende med utstillingen nå, er at man både får kunnskap om noe som skjedde den gangen, men også blir utfordret til å ta stilling til hva man tenker om de valgmulighetene mennesker hadde som levde den gangen.

Bildekarusell fra Stiftelsen Arkivet:

Innbyggerundersøkelsen om kommunesammenslåing ble i dag presentert på Kristiansand rådhus. Ordfører Harald Furre (H) er fornøyd med resultatet (se video).

Sammenlagt for Birkenes, Lillesand og Kristiansand ble undersøkelsens resultat for sammenslåing 67 prosent for, 21 prosent mot og 12 prosent som svarte vet ikke. Søgne og Songdalen ble ikke inkludert i disse tallene ettersom de har et tredje alternativ, K2 som er sammenslåing mellom Søgne og Songdalen.

Lillesand, Birkenes og Kristiansand

Undersøkelsen, hvor 5200 har deltatt, viser at det for øyeblikket er flest som er for sammenslåingen. Men det er ingenting som avgjøres før folkeavstemningen 6. juni. Kristiansand kommune skal ikke ha folkeavstemning.

I Lillesand er det dødt løp hvor 44 prosent er for og 44 prosent er mot. 12 prosent vet ikke.

I Birknes kommune er det veldig jevnt, men flertall for med 46 prosent for og 43 prosent mot. 12 prosent vet ikke.

I Kristiansand er det klart flertall hvor hele 71 prosent er for og bare 17 prosent mot. 12 prosent vet ikke.

“Det handler om vår framtid.” Ordførerene fra de ulike K5 kommunene med flere.  Foto: Iris Elin Ullvang

Bedre sammen: Nathalie Fredriksen og Sindre Thorbjørnsen har funnet mye hjelp i hverandre. Foto: privat.

- Vi møttes gjennom en ungdomsgruppe for psykisk helse – veldig spesielt egentlig.

Nathalie Fredriksen (19) sitter i sofaen sammen med Sindre Thorbjørnsen (21) i deres felles leilighet. De to har snart vært kjærester i 4 år og møttes på noe utradisjonelt vis.

Det har aldri vært større fokus på ensomhet enn nå, og det er ikke uten grunn. I følge Statistisk Sentralbyrå er hele fire av ti personer i aldersgruppen 16 – 24 ensomme. Dette har ikke endret seg mye de siste årene, men er like fullt et stort problem for dem det gjelder.

Hør radioreportasje under:

Thorbjørnsen hadde vært med i ungdomsgruppen hos Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse Kristiansand siden han var rundt 13 og var derfor med på å starte opp en ungdomsleir i samarbeid med ABUP og kommunen. Her fikk han og Fredriksen en fin mulighet til å bli bedre kjent.

- Det er bare en leir som vi ungdommene fant opp, vi tenkte at: hva skal vi gjøre for at ungdommen skal ha det bedre?

Leiren som kalles Kick Off har siden blitt holdt en gang i året på et leirskolested på Knaben. Hovedfokuset er på psykisk helse og terapeuter, psykologer og frivillige fra Røde Kors er med og hjelper til.

- Vi hadde temaer, med samtaler og gruppesamtaler. Da var det egentlig ungdommene da som tok initiativet til å prate med hverandre, fortsetter Thorbjørnsen.

Ensom i andres selskap

Fredriksen har blant annet en mor som er psykisk syk og opplevde derfor i oppveksten å føle seg tilsidesatt. Hun fikk høre om ungdomsgruppen gjennom morens venninne som er frivillig i Røde Kors.

- Det var veldig mye fokus på mine foreldre, med oppfølging og psykisk helse og sånt, så jeg ble litt sånn.. glemt. Når jeg ble med i den gruppen møtte jeg veldig mange ungdommer som hadde gått gjennom det samme.

Hun forteller at hun aldri har hatt en diagnose på depresjoner, men opplevde at følelsen av ensomhet påvirket hverdagen kraftig.

- Jeg var ganske langt nede. Jeg slet veldig på skolen og sosialt, og var veldig sjenert og innelukka. Jeg hadde liksom to masker – jeg følte meg veldig ensom i andres selskap. Så kom det tilbudet og det var virkelig et vendepunkt.

Jeg hadde liksom to masker.

Thorbjørnsen ble flyttet helt fra Finnmark til Kristiansand i fosterhjem hos slekt når han var liten. Han har fått god hjelp av ungdomsgruppen, både for ensomhet og depresjoner.

- En gang var jeg veldig, veldig langt nede, og da var det ille.. da var det farlig. Det største vendepunktet jeg har hatt er at jeg skjønte at nå måtte jeg nesten gjøre noe annet. Jeg var ikke noe, tilhørte ikke noen plass.

Han følte ofte at han måtte endre på seg selv for å få venner.

- Det var liksom sånn at hvis de likte å gjøre noe, så gjorde jeg også det. Jeg ble bare en del av det. Jeg hadde aldri spillt fotball hvis ikke de i klassen gjorde det. Jeg visste ikke hvem jeg selv var en gang.

Viktig med humor: Paret har selvironi og har her byttet klær for anledningen. Foto: privat.

Ikke alene

Begge to har det mye bedre i dag og har ikke lenger behov for profesjonell hjelp. Fredriksen jobber fulltid på Håndverkeren pub, mens kjæresten studerer på Universitetet i Agder og er frivillig i Røde Kors ungdom.

- Vi har det veldig godt i dag, konstaterer hun.

Foruten hverandre har de også møtt på venner for livet gjennom ungdomsgruppen.

- Vi har funnet veldig mange venner. Vi har blitt en ganske god gjeng fra gruppen.Vi har kanskje ikke like mye kontakt som før, men vi vet at vi alltid kan snakke med hverandre. En av mine beste venner er fra den gruppen, fortsetter Fredriksen.

Vi har det veldig godt i dag.

De opplever at det som hjelper best er å vite at en ikke er alene. De har selv holdt foredrag for ungdommer i samme situasjon, nettopp på grunn av det.

- Jeg følte at i stedet for å være lei meg og sitte hjemme å syns synd på meg selv, så ville jeg heller bruke min erfaring til å hjelpe andre, sier Fredriksen.

- Da vet du at du ikke er alene, og at det er normalt. Når jeg var 9 – 10 år så snakket ikke folk om det, legger Thorbjørnsen til.

Begge har fått gode tilbakemeldinger fra ungdommer som har hørt på foredraget deres, og utbyttet er gjensidig; det hjelper å snakke med hverandre – uansett hvilken historie en har.

- De føler liksom at det hjelper. Når jeg var 15 år og kom inn i det miljøet, så følte jeg at det som hjalp meg ikke var en terapeut som satt der å skrev ned i boka si, det var ungdom som hadde gått gjennom det samme og som kunne snakke om det veldig åpent, forteller Fredriksen, mens samboeren nikker samtykkende.

Som en bestefar

Gunnar Eide som jobbet ved Avdeling for Barn og Unges Psykiske helse er også en person som paret definitivt mener skal ha mye av æren for at de har det så bra i dag.

- Vi er veldig takknemlig ovenfor Gunnar Eide.

Thorbjørnsen har kjent Eide helt siden han var bare ni år gammel.

- For meg så er jo Gunnar mer som en, jeg må si, en bestefar, for han var den første personen som var ærlig. Han sa det – sånn som det var, avslutter han.

Det er et rikt oppmøte av mennesker som vil vise sin solidaritet til de rammede av UDIs vedtak om å si opp kontrakten med Kristiansand kommune. Plakater med budskap som “humanity before papers” og “tvangsflytting skader barn” skytes i været både av store og små.

Gruppeleder i Ap, Mette Gundersen, var en av politikerne som reagerte kraftig da vedtaket ble kjent på formannskapsmøtet denne uken.

- De fleste politikerne var enige om at vår stemme skal og må høres, vi som kommune må reagere på vedtaket, sier en engasjert Gundersen i hennes appell.

Videre påpeker hun at det ikke bare gjelder voksne, men familier og små barn som har fått nye venner og går på skole, som rammes.

- Folk som har fått seg arbeid, står plutselig uten jobb. Det er ikke slik vi ønsker å drive arbeidsgiver- eller integreringskommunen vår.

Aps, Mette Gundersen, sier UDIs vedtak gjør henne forbanna.

Barna mest sårbare

En av de rammede, Sophie, forteller at hun bekymrer seg for sin sønns fremtid.

- Jeg har fortalt min sønn at vi skal flytte, og at han må begynne på ny skole. Vi blir flyttet hver fjerde måned, og får ikke mulighet til å ha et stabilt liv, det har vært traumatiserende.

Joshua går på skole, han synes det er kjedelig at han og moren må flytte nå.

- Det tar lenger tid for meg å gå til skolen, og jeg må flytte fra vennene mine. Det er kjedelig at jeg må flytte til et sted jeg ikke kjenner noen, for jeg trives der jeg bor nå.

Han sier hans drøm er å ha det fint og at ingen skal plages og mobbes.

Joshua må forlate skolen og vennene sine, og flytte til et ukjent sted.

Viggo Lütcherath fra KrF, sier han opplever enormt stort engasjement fra mennesker i Kristiansand. Han vil ta i mot langt flere flyktninger enn hva som blir gjort i dag.

- Det går spesielt utover barna. Vi vil at barns beste skal telle i asylsaker, vi ønsker å overføre ansvaret for barn som kommer til Norge alene til barnevernet, slik er det ikke i dag.

Torbjørn Jørgensen, fra organisasjonen Limbo, er enig, og sier forholdene på mottak ofte er vanskelige og stressende.

- Når et mottak legges ned er det beboerne som står igjen som de store taperne. Barna er de mest sårbare i dette, og mennesker uten oppholdstillatelse og arbeidstillatelse.

Barnas stemme

Monika Strandmyr, med medalje på brystet. Den ble hun tildelt onsdag, for sitt arbeid med “Refugees welcome Agder”.

Monika Strandmyr vil gi asylbarna en stemme. Hun mener papirløse og asylbarn, bør få bli i Kristiansand.

- Vi protesterer på at UDI vil flytte asylbeboere til andre steder i landet. Vi må vise respekt for mennesker, tvangsflytting skader barna.

Hun leste opp et brev ei 13 år gammel jente skrev til UDI.

“Kjære UDI. Jeg vil gjerne fortsette å bo i Kristiansand. Jeg vil ikke dra fra mine venner, det er som om jeg svikter dem. Vennene mine er lagd av gull. Jeg har kjent de i seks år, jeg bare elsker de. Jeg vil fortsette med talentet mitt, det er å tegne. Jeg elsker å tegne, jeg gjør det hele tiden. Dere aner ikke hvor mye dette stedet betyr for meg. Hjertet mitt blir knust, i mange biter hvis det kommer til å skje. Jeg vil ikke bli behandlet på denne måten, jeg er et barn. Jeg har gledet meg til ungdomsskolen kjempelenge, og så skjer dette. Jeg ber dere om at jeg og familien min får lov til å bli her. Jeg har hatt så mange fine opplevelser, som fargespill og tur med skolen, forestillinger, jeg har vokst inn i dette stedet med så mange forskjellige og snille folk. Jeg elsker bare dette stedet. Jeg kunne gjort alt for å få lov til å være med vennene mine. Jeg har aldri hatt så gode venner. Jeg er lei av å flytte. Jeg og mamma har det vanskelig for tiden, jeg håper dere forstår dette og gir oss lov.”

- Jeg sier: Kjære folket vårt, kjære politikere, kjære staten Norge, kjære deg, kan dere høre? Kristiansand er den internasjonale og rause byen, la oss fortsette med det, avslutter Strandmyr sin appell.

Selv om markeringens tema var alvorlig, var sang en del av programmet. Det var med på å skape en følelse av samholdet og solidaritet.

Livet på vent i 10 år

Lula Berhane fra eritreisk kvinneforening, står sammen med en gruppe papirløse kvinner, uten oppholdstillatelse. Kvinnene snakker ikke norsk, så Berhane forteller historien deres.

- Noen har bodd her i 10 år, uten oppholdstillatelse, og lever på 900 kroner i måneden. De får ikke jobbe, forsørge familien sin, bli integrert og lære norsk. De gjør ingenting, er det rettferdig?

Kvinnene bor på det statlige mottaket, og vet ikke hvor de skal bo fremover.

- Den psykiske tilstanden blir bare dårligere og dårligere, er det slik vi vil ha det i Norge? Jeg synes vi må ta hensyn til voksne, barn og alle mennesker, de har rett til å ha det greit. De har opplevd mye fælt før de kom til Norge.

Det var vanskelig for kvinnene Asmeret, Mebrat, Almaz, Helen, Senait og Lula, å holde tårene tilbake onsdag ettermiddag. De har levd i usikkerhet lenge.

Lever i usikkerhet

Amina Dahin, holdt appell. Hun har selv bodd på asylmottak, og kan relatere til beboernes fortvilelse.

En annen kvinne, Anna, sier at hennes fremtid ikke ser så lys ut.

- Problemet er at vi har blitt flyttet så mange ganger fra et hus til et annet, og har måttet kaste tingene våre. Vi blir fulgt med på, og kan ikke leve som frie mennesker.

Amina Dahin er klar i sin tale, hun sier nei til nedleggelse.

- Det er mennesker vi snakker om, ingen liker å bli tvangsflyttet, sier hun i sin appell.

Hun forteller om sin opplevelse på asylmottak, hun var heldig og måtte bare flytte én gang.

- Det var vanskelig for barna mine å få venner og føle seg trygg på det nye stedet. Vi må stå sammen og vise solidaritet til menneskene rundt oss. Jeg føler med barna og foreldrene, og de utfordringene de møter når de blir nødt til å flytte.

Penger fremfor menneskelige behov

Internasjonal prest, Odd Bjarne Ellefsen mener vi må prioritere menneskers stabilitet og trygghet, fremfor økonomi.

Odd Bjarne Ellefsen, blir introdusert som internasjonal prest. Han åpner med at dagen i dag handler om hvordan vi tar i mot mennesker som kommer til Norge for å søke beskyttelse.

- Et asylmottak skal gi mennesker på flukt trygghet i en usikker hverdag. Nå skal vårt statlige mottak legges ned.

Han legger vekt på “humanity first”, og lurer på om dette er norsk asylpolitikks prioritet.

- Skulle ønske svaret var ja, men det er nok nei. Penger settes fremfor menneskers behov og trygghet.

Presten legger til at han ikke misunner de som arbeider i UDI.

- Jeg misunner ikke de avgjørelsene de må ta, for noen ganger må avgjørelser tas, uten at det finnes gode løsninger.

Ellefsen peker på et system hvor økonomiske hensyn veier tyngre enn menneskers behov for trygghet og tillit.

- Hvordan kan vi tillate å ha et system der vi flytter mennesker rundt som om de var pappesker?

Nedgang i antall asylsøkere

Antallet asylsøkere har gått ned fra 30 000 til 10 000 i løpet av to år, dette er grunnen til at UDI har vedtatt at flere mottak må legges ned nå.

Regionsdirektør, Tormod Stavenes, sier til Fædrelandsvennen at de har foretatt en samlet totalvurdering av kostnader og andre faktorer når de har tatt beslutningen.

Det var duket for sesongens andre treningskamp da Start tok imot Fløy i Sørlandshallen, og med 11-0-seier i første treningskamp mot Donn i bagasjen, forventet mange nok en målrik kamp fra Starts side.

Og etter fjorårets dramatiske cuptap på Flekkerøya var Start ute etter å revansjere seg.

Men laget fra øya ville det annerledes. Start rakk så vidt å sparke i gang kampen før tidligere Start-spiller Henrik Dahlum ble spilt igjennom og lobbet ballen i mål på vakkert vis bak Håkon Opdal i Start-buret.

– Jeg fikk den litt på feil fot, og fikk en tå på ballen til slutt. Det er alltid deilig å score mot Start, innrømmer mannen som ble kampens store «snakkis» overfor Sørnett.

Den tidligere Start-spilleren er sønn av Tore Andre «Totto» Dahlum – som var kjent for å være en notorisk måljeger i sin tid i Start og Rosenborg på begynnelsen av 90-tallet. Med etternavnet Dahlum følger det derfor et visst press på score å mål av den vakre sorten.

– Scoringen var nok noe etter pappas smak, ja, ler Dahlum.

Start svarte raskt

Kun seks minutter etter sjokkstarten våknet de gule og svarte. En stygg feilpasning av Fløy-keeperen resulterte i at Tobias Christensen kunne dra seg på nydelig vis inn i feltet og servere ballen til Kristjan Floki Finnbogason, som satte ballen i mål til 1-1.

Etter den aggressive åpningen til Fløy tok Start mer og mer over kampen spillemessig, men samtidig var ikke Fløy ufarlige når de først fosset fremover.

Straffesituasjon

Like før pause var Starts høyreback Eirik Wichne noe uheldig og klønete da han lagde straffe til Fløy.

– Det er et dumt straffespark å lage. Jeg snakket med Eirik og sa at han forsvarte seg godt i den situasjonen, men at han ikke trengte å gå så hardt i og lage straffe på den måten. Det var unødvendig, sier Start-trener Mark Dempsey.

Fra krittmerket var Henrik Dahlum sikker og sørget dermed for at Fløy kunne gå til pause med en 2-1-ledelse.

Flere sjanser, men resultatet sto

De fremmøte fikk aldri se flere scoringer i 2. omgangen, til tross for mange sjanser. Start hadde ballen for det meste og dominerte banespillet, men Start-trener Mark Dempsey måtte til slutt se laget fra øya dra seieren i land.

– De fikk en fantastisk start på kampen. Målet etter 30 sekunder sjokkerte oss litt. Vi gjør en grei figur, men manglet på kvaliteten på den siste tredjedelen. Jeg følte at vi kontrollerte og dominerte kampen, sier Mark Dempsey.

Og legger til:

– Dette var ikke Donn vi møtte. Vi møtte et mye mer velorganisert lag. Du kunne se at det var høyt nivå mange av disse Fløy-gutta.

– Kampplanen fungerte

Både matchvinner Dahlum og Fløy-trener Nikola Trajkovic er enige om at de hadde en strategi på lur for å slå et Start-lag som så meget sterke ut på papiret, med blant annet to debutanter fra start.

– Kampplanen var å stå høyt de første 20 minuttene av kampen. Så skulle vi legge oss bak i en femmer, og det fungerte meget bra – vi hadde mye sikring overalt. Jeg synes ikke de klarte å skape det helt store. Vi holder oss veldig bra til kampplanen, forklarer Dahlum.

– Dere er ubeseiret på de siste to kampene mot Start nå. Hvordan føles det?

– Deilig med to av to! De klarte ikke å revansjere tapet. Denne gangen så er det jo treningskamp og ikke cup, men det er jo klart: Det er alltid gøy å slå storebror, sier matchvinneren.

Fløy-trener Nikola Trajkovic overtok som hovedtrener i Fløy i juni i fjor. Han ledet laget til opprykk til 2. divisjon. Han var med på cupsensasjonen på Flekkerøya. Likevel ønsker ikke Trajkovic å bygge for store forhåpninger med det nyopprykkede laget sitt.

– Vi skal ta steg for steg. Vi går for å vinne i hver eneste kamp uansett om vi går ut i en kamp med defensiv tilnærming, så vil vi alltid vinne kampen uansett motstander. Men jeg vil ikke gi folk for store forhåpninger allerede. Vi må huske at Fløy fortsatt er en liten klubb sammenlignet med de andre lagene i divisjonen hvis du ser på ressursene de ulike klubbene har. Arendal, Bryne og Hødd er alle lag med budsjett på 10-15 millioner, mens budsjettet vårt ligger på rundt 1,5 millioner til 2 millioner, sier Nikola Trajkovic.

The post Dahlum-dobbel senket gamleklubben Start appeared first on Sørnett.

– Jeg elsker jobben min. Dette er en god fotballklubb å være i. Jeg føler jeg har tilpasset meg ganske bra på den korte tiden jeg har vært her. Klubbens eiere har en stor fremtidsdrøm med denne klubben, og folkene rundt er håpefulle. Jeg er glad jeg for være en del av det hele, sier Mark Dempsey.

– Med hardt arbeid, et skjerpet sinn og en klar visjon på hvor vi vil hen som klubb – er jeg ganske trygg på at vi skal klare å nå våre målsetninger sammen, sier han videre.

I begynnelsen av desember ble Mark Dempsey presentert som mannen som skal føre Start gjennom Eliteserien 2018 som sparkes i gang igjen den 10. mars. Engelskmannen fra Manchester var sørlendingenes førstevalg når det gjaldt potensielle kandidater etter at Steinar Pedersen måtte tre av trenerrollen.

En av hovedårsakene til at Pedersen måtte gå var at klubben ønsket en annerledes trenertype – en som hadde de riktige egenskapene som behøves for å etablere Start i toppen av norsk fotball. Og nettopp de egenskapene så Start-ledelsen i Ole Gunnar Solskjærs daværende assistent i Molde.

Må etablere seg først

Start gjør comeback i Eliteserien etter å ha tilbragt en sesong i 1. divisjon. Med klubbens nye eiere har Kristiansand-klubben ambisjoner om å markere seg på toppnivå i norsk fotball.

53-åringen ønsker først og fremst at de skal kunne etablere seg.

– Jeg vil jo selvfølgelig se oss utvikle oss. Årets sesong i Eliteserien handler om å etablere seg, og gjerne i øvre del av tabellen. Vi må se forbedringer hele tiden. Men først og fremst må vi etablere oss som klubb for de neste tre til fire årene – det er viktig å bygge noen fundamenter dette året. Vi ønsker å bli sett som et lag som er godt organisert og som kan utfordre de aller fleste av lagene, forklarer han.

«mark er en manager som fortjener å trene et lag på det øverste nivået»

– ole gunnar solskjær

Tar med seg lærdom fra Solskjær

Dempsey var senest assistenttreneren til Ole Gunnar Solskjær i Molde før han ankom de gule og svarte. Før det var han for øvrig hovedtrener i Haugesund og i Djurgården. Og briten forteller at han tar med seg det han har lært av sunnmøringen.

– Vi har jobbet sammen i mange år, og det er mye takket være han for at jeg har fått prøve meg selv som hovedtrener.

– Hvor betydningsfull har han vært for deg?

– Du lærer fra mange folk på veien, og Ole Gunnar er en av de menneskene. Kanskje den jeg har lært mest av. Jeg tar med meg mye lærdom hit, avslutter Dempsey.

The post Starts ferske trener: – En stor fremtidsdrøm her appeared first on Sørnett.

Mannen idømmes også saksomkostninger på 5000 kroner etter rettens skjønn.

En voldelig mann

– Mannen skal ha truet og utført fysisk vold mot blant annet en av personene som følge av en hendelse som fant sted den 4. september 2016 – hjemme hos domfelte i hans leilighet.

Partene skal ha kranglet og fornærmede ønsket å forlate tiltaltes leilighet. Tiltalte ville hindre henne i dette. I den forbindelse tok han tak i fornærmede og slang henne med stor kraft i gulvet slik at hun slo hodet i gulvet. Videre skal mannen ha slått hodet til fornærmede mot en murvegg – heter det i dommen.

Møtte ofrene på datingsider

De fornærmede kvinnene møtte alle mannen på ulike datingsider på nettet. En av vitnene beskrev mannen som en svært hyggelig ved første øyekast.

Etterhvert skal vitnet merket at mannen endret personlighet og ble mer kontrollerende.

Kvinnene skal ha blitt tydelig preget av hvor manipulerende og skremmende domfelte var.

Les også: Mann tiltalt for vold og trusler etter datingtreff

Dommen

Domfelte ble dømt for følgende punkter:

• Vold mot en annen person – mot straffeloven § 271 første ledd.
• Trusler mot en annen person – mot straffeloven § 263.
• Ført motorvogn uten gyldig førerkort – mot straffeloven § 31 første ledd, jf. § 24 første ledd første punktum.
• For å ha oppgitt falske opplysninger om seg selv eller andre – mot straffeloven § 162 første punktum, jf. annet punktum

The post Dømt til 60 dager i fengsel for trussel- og voldepisoder mot tre kvinner appeared first on Sørnett.

Les også: – Fløy skal være et lag alle respekterer

The post Store ambisjoner for øya-laget Fløy appeared first on Sørnett.

– Frivillige pensjonister er helt uvurderlig arbeidskraft, uten de kunne vi nesten ha lagt ned. Vi er generelt sett helt avhengie av frivillige for å gå rundt, og da særlig pensjonister ettersom det stort sett er de som bidrar hos oss, forteller Kaasa.

Ifølge Frivillighetsmelding 2018 for Kristiansand kommune står eldre og seniorer for den største andelen av frivillighet i helse- og sosialsektoren. Maren Toftenes, prosjektleder for «Prøveprosjekt med aktivitets- og nettverkskoordinator i sykehjem» i Kristiansand kommune, tror det er flere grunner til dette.

– Det å være frivillig i helse- og sosialsektoren kan gjerne oppleves som mer krevende enn i andre sektorer ettersom man må gi ekstra mye av seg selv, samt at det gjerne er tyngre oppgaver det er snakk om. Dette appellerer gjerne mer til eldre ettersom de generelt sett sitter på mer erfaring, perspektiv osv. enn yngre frivillige, samt at de kanskje i større grad ser verdien av det, forteller hun.

Frisk luft, mosjon og nye bekjentskap

At frivillig arbeid kommer i mange former er ingen hemmelighet. Ifølge organisasjonen Frivillighet Norge defineres frivillig arbeid som «virksomhet, som for det vesentligste er basert på frivillige gaver/innsamlende midler og/eller frivillig tidsbruk, og som har et ikke-kommersielt formål». 

Én gang i uka samles et titalls turglade seniorer med sekk på ryggen for å gå tur sammen. Seniorgruppa i DNT Sør har for mange blitt en populær møteplass og arena, og tiltrekker i gjennomsnitt 40-60 mennesker i alderen 65-85 år ut på tur hver eneste uke. I fjor hadde de jubileum – hele 1000 gjennomførte turer siden oppstart. Ellen Øyehaug (74) har vært frivillig i DNT Sør i seks år, hvorav det er det andre året hun er leder for seniorgruppa. I likhet med mange andre fikk Øyehaug plutselig mye tid til overs da hun ble pensjonist, og måtte derfor finne noe nytt å fylle dagene med. Hun har selv vokst opp i en familie som har vært engasjert i frivillig arbeid så lenge hun kan huske, men det var altså først da hun ble pensjonist i 2006 at engasjementet ble stort.

– Å bli frivillig var på mange måter et naturlig valg ettersom jeg har vært engasjert i dette tidligere og vet hvor mye man får igjen ved det, men også fordi jeg fortsatt var frisk og rask og ønsket å bruke noe av tiden min til noe fornuftig, forteller Øyehaug.

Som pensjonist begynte hun å gå tur sammen med ektemannen sin hver eneste dag. Stress og dårlig tid tilhørte plutselig fortiden. Den spreke turlederen har alltid vært opptatt av å trekke folk med i den sosiale sammenhengen – at ingen skal føle seg utenfor. Da hun innså at hun kunne kombinere dette, var valget enkelt.

– Ved å være frivillig hjelper man andre, men også seg selv samtidig. Ikke bare er det sunt og viktig med fysisk aktivitet, man får også mulighet til å bli del av et sosialt miljø med mennesker med samme interesser, forteller Øyehaug.

Ole Eidet (76) er enig med Øyehaug om at det må være det sosiale – å møte nye mennesker med samme interesser – som gjør at gleden og interessen ved å være frivillig er så stor blant så mange. I tillegg til å være med på turgruppene til DNT Sør, har han gjennom årene vært med på alt fra å bygge hytter og fikse broer til å være tillitsmann. Oppgavene har ikke latt vente på seg.

– Jeg er nok litt det man kaller et ja-menneske, forteller Eidet med et glimt om øyet, men jeg trives utrolig godt med dugnads-arbeid. Det er noe spesielt med stemningen og engasjementet blant de involverte når det ikke er penger, men det sosiale man drives av, utdyper han.

– En utrolig takknemlig «jobb»

Frivillighet er en stor og viktig del av samfunnet vårt, og har i tillegg til en egenverdi for de enkelte frivillige sett å ha en merverdi for samfunnet som helhet. Dette kommer blant annet frem i rapporten Verdien av aktive seniorer av NyAnalyse, samt i Stortingsmelding 39 (2006-2007) Frivillighet for alle hvor det står at «frivillig sektor … har avgjørende betydning for livskvalitet, fellesskap og utvikling». 

Dette har blant annet gjort seg tydelig for sykehusguidene ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, som mandag til torsdag er å finne bortenfor Servicetorget på sykehuset. Målet er å hjelpe pasienter og besøkende å finne frem, samt være en støtte i det som gjerne er en ellers stressende og sårbar situasjon for mange. Med svarte vester og store smil, er dette noe av det første man møter på som besøkende eller pasient ved Sørlandet sykehus. Det er bare litt over ett år siden tilbudet startet opp i regi av Sørlandet sykehus og Røde Kors, men det har allerede rukket å bli et svært populært tiltak blant både ansatte, frivillige og besøkende.

– De som kommer hit befinner seg gjerne i en stressende og sårbar situasjon. Å kunne tilby en slik ekstra service som det sykehusguidene er – en service som i utgangspunktet ikke er forventet men som er helt fantastisk å gi, er uvurderlig, forteller Kristin Oterholt Vårdal, enhetsleder ved Servicetorget ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.

Rundt 30 frivillige har i løpet av det siste året meldt sin interesse til å hjelpe med å guide folk rundt. Godt over flertallet er pensjonister. Én av de som har valgt å vie noe av tiden sin til dette er Else Aukland (64). Hun var selv med å starte opp tilbudet i mai i fjor, og er i dag en av aktivitetslederne. Hun synes det å være frivillig er utrolig givende.

– Det å være til glede og hjelp for andre mennesker gir meg utrolig mye. Å ha noe å gå til når man ikke lenger er i arbeid men fremdeles føler man har mye å gi og bidra med, er fantastisk, forteller Aukland.

– «Frivillighet er en ferskvare»

At den frivillige innsatsen settes pris på er tydelig. I anledning ettårs-markeringen av opprettelsen av sykehusguide ved Sørlandet sykehus ble det nylig stelt i stand en formell lunsj på Hotel Norge i Lillesand for sykehusguidene fra Kristiansand og Arendal.

I klippet nedenfor forteller Anne Grete Tellefsen Vhile, personalsjef ved Sørlandet sykehus, om hvilken verdi sykehusguidene har hatt og har for brukerne ved sykehuset. 

Ifølge frivillighetskoordinator i Røde Kors, Annette Sørlie Stray, er Røde Kors helt avhengig av å rekruttere pensjonister for å kunne drive med det frivillige arbeidet de gjør.

– Pensjonister har som regel stor livserfaring, mye kunnskap og kompetanse, og et genuint ønske om å være et medmenneske. Kombinasjonen av dette gjør de til en kjempe ressurs for frivillige organisasjoner, også for Røde Kors, utdyper Sørlie Stray.

Det er ikke første gang Aukland engasjerer seg som frivillig. I løpet av de siste tolv årene har hun vært innom flere ulike typer frivillig arbeid i Røde Kors. Hun synes det har vært fint å kunne bruke kunnskap og erfaring fra sin tid som lærer i de ulike oppgavene hun har møtt på gjennom vervene sine.

– Selv om jeg ikke er i jobb lenger, har jeg fremdeles mye å gi. Å kunne være der for noen som trenger det – når de kanskje trenger det som mest – er veldig fint, utdyper Aukland.

Ifølge Toftenes er det flere faktorer som er viktige når det kommer til hvordan kommunen bør tilrettelegge for å rekruttere flere frivillige eldre i fremtiden.

– Det viktigste er å være aktivt oppsøkende, og møte seniorene der de er. Det må være klare og tydelige kommunikasjonslinjer hva gjelder hvem man skal henvende seg til. Vi er avhengig av frivillig arbeid for at alt skal gå rundt, så det er også viktig at kommunen tenker over hva den kan gi tilbake til de frivillige i form av kurs o.l. avslutter hun.

The post «PRAKTISK HOVEDPROSJEKT»: Frivillighetens ansikt appeared first on Sørnett.

«Du blir jo i mindretall. Å være muslim i Kristiansand kan føles ut som du er en del av de mindre gruppene i byen» – Harald Eikeland, diakon i Kristiansand frikirke

– Når de første muslimene kom til Sørlandet så var det veldig fremmed for de. De dekket til seg og hadde sine ritualer. Jeg tror det er lettere nå enn det var for 10 år siden, selv om det fortsatt i 2018 kan være litt vanskelig for muslimer å finne seg helt til rette, sier Frikirke-diakon Harald Eikeland.

I Norge er ditt valg om du vil være muslim og om du vil praktisere religionen din. Du har rett til å leve et religiøst liv slik du selv vil innenfor lovens grenser. For mange unge muslimer så har man vokst opp med religionen fra tidlig alder. En som er sterkt praktiserende og troende til islam er 22 år gamle Fuad Mohammed fra Stavanger.

– Begge foreldrene mine er veldig religiøse. Og det er jeg den dag i dag evig takknemlig for. Jeg vokste opp med å kunne Koranen i ung alder takket være de. Jeg fikk en oppdragelse som var god og disiplinert i henhold til min religion hvor jeg lærte Surah blant annet, sier Fuad Mohammed.

22-åringen flyttet fra hjembyen Stavanger til det glade Sørlandet for å studere. Vel vitende om at kristne verdier står sterkt i en by som Kristiansand.

– Det er klart at jeg hadde det i bakhodet da flyttet til Kristiansand. Men det er da man blir «testet». Det handler om hvor sterk du er i troen din, for hjemme i Stavanger ble jeg nærmest automatisert til å gjøre de gode gjerningene: Som å gå til moskeen, følge regler som innenfor islam og foreldre som minnet meg på om religionen min, sier Mohammed.

– Man blir lett påvirket av folk som du henger med. For meg gjelder det å være med de som deler noe av det samme livssynet som jeg har, særlig når du ikke har mange muslimske venner eller familiemedlemmer her. Jeg er stolt av identiteten min og har fortsatt en sterk indre tro inni meg.

– Sørlandet har forståelse for religion og det religiøse
I Kristiansand står kristendommen sterkt. Tar du en spasertur rundt by vil du flere kristne menigheter, frikirken og domkirken i sentrum.

Imamen Akmal Ali har bodd i Kristiansand i 10 år. Han er blant annet leder i Muslimsk Union i Agder – sammen med Alrahma Islamic Centre har de aktiviteter i den største moskeen som i byen (Taqwa Moske) . Til sammen har de 2000 registrerte medlemmer i begge foreningene, men rundt 3000 muslimer totalt i Agder fylkene er tilknyttet deres trossamfunn.

– Det er helt greit å være muslim i Kristiansand. Sørlandet har forståelse for religion. Muslimer er ofte nært tilknyttet til sin religion, og vi har dessuten mye til felles med kristendommen.

– På hvilken måte har dere mye til felles med et annet livssyn enn islam?

– Vi tror på den himmelske Gud og at Gud har sendt oss en veileder gjennom Bibelen og Koranen. Det er sendebud og profeter som har veiledet oss. Vi har bønn og har noen regler vi må ta spesielt hensyn til. På den måten er vi ganske like og får forståelse for religion sammen.

Den velkjente imamen på Sørlandet presiserer at utviklingen er positiv når det kommer til islam i Norge generelt, men at det fortsatt er blant annet fremmedfrykt for muslimer.

– Det er fortsatt mye mangel på kunnskap og informasjon. Vi har hatt religionsdialog gjennom forumer om tro og livssyn med ledere fra forskjellige menigheter og trossamfunn. På denne måten får vi mer forståelse og skaper relasjoner til hverandre. Det gir oss mer respekt og toleranse for hverandre.

Ramadan ble en hard belastning, vurderte å gi opp
Under Ramadan (islams fastemåned) fikk Fuad Mohammed en påkjenning da han fastet for aller første gang alene, og uten familiemedlemmer rundt seg ble Ramadan tidligere i år en hardt belastning for studenten.

– Det var en tung periode. For første gang i mitt liv fastet jeg uten familien min. I tillegg så var Ramadan i midten av eksamensperioden. Jeg slet med å holde konsentrasjonen da jeg ikke kunne spise og drikke vann.

– Samtidig trente jeg med lite energi, så det var tider jeg spurte meg selv:

«Er dette virkelig verdt det? Men jeg ga aldri opp på religionen av den grunn»

– Det ble bare stress med eksamen. Folk spurte hvorfor jeg ikke spiste og drakk. Jeg var jo trossalt på skolen fra ni om morningen til fire for å øve på eksamen med kollokviegruppen, sier han videre.

Det mest framtredende aspektet ved denne måneden er en faste som blir praktisert fra soloppgang til solnedgang. Det er den viktigste måneden for muslimer ifølge Mohammed selv. Derfor ga han ikke opp så lett.

– Det er viktig å være sterk i denne perioden. Det er da du blir testet om du er sterk i troen (iman). Man kan vite om man er en sterkt troende basert på Ramadan.

LES OGSÅ: Intervjuet med Frikirke-diakon Harald Eikeland om norske verdier og islam her

The post Fuad Mohammed (22) om å være troende muslim på Sørlandet: – Det handler om hvor sterk du er i troen din appeared first on Sørnett.